ordkløveri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; ordkløveriet, ordkløverier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ordkløveriet
ubestemt form flertall
ordkløverier
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig etter tysk Wortklauberei; annet ledd avledet av kløve med
suffikset -eri; jf. også hårkløveri og ordkløver
BETYDNING OG BRUK
det å henge seg opp i (formelle nyanser av) ord, uttalelser
SITATER
-
komme med ordkløverier
-
logiske ordkløverier om entia og essentia, quidditas, praedicamenta og praedicabilia som minner om disputasen mellom Erasmus Montanus og Per Degn
-
fakultetets formalisme og ordkløveri
-
Kjersti som … strever så hardt for å holde masken, for ikke å bryte ut i et ordkløveri med faren