Det Norske Akademis Ordbok

snære

Likt stavede oppslagsord
snære 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsnærte, snært, snæring
preteritum
snærte
perfektum partisipp
snært
verbalsubstantiv
snæring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snæ:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form snære, av gammeldansk snære, beslektet med (til samme rot som) snare; jf. besnære
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende
 fastholde, fange med en snare
SITAT
  • snildt jeg da snæred de sénkvælds hexer, maned dem fra deres mænd
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 57 1899)
2 
overført, arkaiserende
 presse knugende sammen
; snøre seg sammen
SITATER
  • alle mennesker hadde et syndig kjødelig legeme som snæret om sjælen og skar i den med haarde baand
     (Sigrid Undset Kransen 100 1920)
     | som hemmet sjelen
  • igjen snæret det om hans hjerte
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 82 1925)