MODERAT BOKMÅLsnaret, snaret, snaring
preteritum
snaret
perfektum partisipp
snaret
verbalsubstantiv
snaring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til snare (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
fange (i snare)
| jf. gildre
SITATER
-
til levemåte snaret de hare og rype og andet småvildt
-
lyngen snaret ham, han snublet
-
overførtjeg tenkte at hun ikke skulle få snare inn ham [med blikket](Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)