Det Norske Akademis Ordbok

besnære

besnære 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbesnæret, besnæret, besnæring
preteritum
besnæret
perfektum partisipp
besnæret
verbalsubstantiv
besnæring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besnæ:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form besnære, av be- og snære, til snare, grunnbetydning 'fange i snare', trolig etter tysk bestricken
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 fange i snare
; fange ved å kaste garn omkring, etter
SITATER
  • aagerkarlen skal besnære alt det, han har
     (Sal 109,11 eldre oversettelse; 1930: la ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har; 2011: la en långiver ta alt han eier)
  • overført
     
    [de] havde gaaet frem med en mere end almindelig djævelsk sluhed for at besnære disse sine to kvindeofre
mest litterært
 forlokke
; dåre
 | jf. besnærende
SITAT