Det Norske Akademis Ordbok

snott

snott 
substantiv
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snåt:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra nedertysk eller nederlandsk snot, til germansk *snut(t)a-, roten i snyte; jf. dansk, svensk dialekt snot, middelnedertysk snotte, engelsk snot
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 neseslim
; snørr
SITAT
  • Georg er forkjølet, snottet renner
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)