MODERAT BOKMÅLsniffet, sniffet, sniffing
preteritum
sniffet
perfektum partisipp
sniffet
verbalsubstantiv
sniffing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra engelsk sniff; lydord
BETYDNING OG BRUK
1
især om dyr
snuse, lukte (på noe)
SITATER
-
[rotta] snuste og sniffet og liksom prøvde maten før den satte seg til for å spise for alvor
-
jeg sniffet til [lukten]
-
– Jeg sniffet meg fram til kjølebagen som en annen sporhund, sa jeg(Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
-
[hunden] står og logrer og sniffer på buksa til Lars(Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
UTTRYKK
sniffe inn
-
– Kjenn luktene, sa hun, sniffet inn lukt av vind og vann og solvarm dag
2
puste inn (damp, lukt fra løsningsmiddel) eller innta
(narkotika i pulverform) gjennom nesen
| jf. snorte
SITATER
-
kanskje har de «sniffet» i seg litt narkotika(Dagbladet 1958/16/10/1)
-
smågutter helt ned i 12-års alderen driver med såkalt «sniffing», som består i at de snuser inn dampen fra fortynningsvæske(Aftenposten 1958/442/1/1)
-
[fangene] får seg en gratis rus ved å «sniffe» Lynol(Arbeiderbladet 1962/85/1/6)
-
pike til sykehus i Bodø efter å ha sniffet gummi-lim(Aftenposten 1967/386/7/4)
-
problemer som sniffing eller ungdomsnarkomani og hippiebevegelser [er] av nyere dato
-
det har hendt at ungdom har sniffet seg til døde(Om stoffmisbruk blant ungdom 21 1973)
-
sniffing, tenkte hun, narkotika
-
Alex sniffa i seg makkaen| jf. makka
-
ikke alle skulle ha hard-dopen, og en kar ville bare sniffe den
-
[vi] sniffet i oss pulveret fra stuebordet til Lillelord-Arild(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)