dønker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dønkeren, dønkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dønkeren
ubestemt form flertall
dønkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dø`ŋkər]
BETYDNING OG BRUK
slang
person som sniffer (rusmidler)
; sniffer
SITATER
-
det sitter et par idioter av noen dønkere der inne
-
lenger nede, ved Eika, satt to dønkere sammenkrøpet i en haug av aviser og gamle klær