snekke substantiv BØYNINGen; snekken, snekker genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall snekken ubestemt form flertall snekker UTTALE[sne`k:ə] ETYMOLOGI fra tysk Schnecke BETYDNING OG BRUK 1 sjelden, foreldet sneglehus | jf. snekkeskall 2 teknikk endeløs skrue som griper inn i tannhjul eller tannstang 2.1 endeløs skrue for enden av rattstang ; styresnekke SITAT Tidens Tegn 1935/215/12/5 2.2 især på lastebil endeløs skrue i bakakselen som griper inn i kronhjulet 3 urmakerfag hjul (i spindelur) som kjedet er viklet om, og som driver de andre hjulene
