Det Norske Akademis Ordbok

sjekte

sjekte 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sjekten / sjekta, sjekter
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjekten / sjekta
ubestemt form flertall
sjekter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe`ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; muligens til dialektalt skjekte 'renne (vinglete) av sted, farte omkring'
BETYDNING OG BRUK
4–7 m lang ro-, seil- eller motorbåt som er spiss i begge ender (især brukt til fiske og samferdsel i skjærgården)
; snekke
 | jf. motorsjekte, seilsjekte
EKSEMPEL
  • sjekte med motor
SITATER
  • den mindste skægte, der var at få, blev valgt til hans [Terjes] Skagensfart
     (Henrik Ibsen Digte 88 1875)
  • en liten skjekte med to par årer
     (Christian Sparre Den hollandske koff 30 1930)
  • vi hadde bare én båt den gangen, en sjekte til å ro
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 93 1971)
  • ute ved odden dunket en sjekte forbi
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
  • seile i den gamle sjekta med spriseil. Ingen har slike lenger
     (Kjersti Scheen Kaperøya 11 1992)
  • enn om den ranke vesle sjekta er gått ned for en uventet kastevind
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)