Det Norske Akademis Ordbok

snafse

snafse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsnafset, snafset, snafsing
preteritum
snafset
perfektum partisipp
snafset
verbalsubstantiv
snafsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sna`fsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til samme rot som snappe; beslektet med nafse, jf. dansk snavse 'skitne til', svensk dialekt snafsa 'ete glupsk, snappe; skitne til'; jf. også verbalsubstantivet snafs
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 jafse
; sluke
SITAT
  • han skrelte det og satte hele egget i munnen, som det var en potet. Snafset det i seg, putten og misnøgd
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 35 1943)
2 
dialektalt
 snike, luske rundt (i håp om å skaffe seg noe, særlig mat)
3 
foreldet
 skitne til
; tilsmusse
SITATER
  • overført
     
    min mor snavsed til min og begge mine søskends glæde
     (Hans E. Kinck Sus 172 1896)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    den snavsede, rødspættede søn av et stinkdyr
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 139 1914)