nafse
verb
MODERAT BOKMÅLnafset, nafset, nafsing 
preteritum
nafset
perfektum partisipp
nafset
verbalsubstantiv
nafsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na`fsə]
ETYMOLOGI
beslektet med nappe
BETYDNING OG BRUK
snappe (etter)
; nippe av
EKSEMPEL
-
nafse gress
SITATER
-
[munnen] nafset efter noe
-
[smågrisene] nafset i kjeledressen hans og knuffet seg imellom, som hundevalper(Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)