snafs
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; snafsen, snafser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snafsen
ubestemt form flertall
snafser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snafs]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til snafse, jf. dansk snavs, grunnbetydning 'avbitt stykke, avfall fra spising' og svensk
dialekt snafs 'munnfull;
smuss, skrap; tulleprat'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
bit
; snabb
2
dialektalt
jafs