Det Norske Akademis Ordbok

snadde

snadde 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; snadden, snadder
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snadden
ubestemt form flertall
snadder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sna`d:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med snadd
BETYDNING OG BRUK
(kort) tobakkspipe
EKSEMPEL
  • røyke snadde
SITATER
  • [han ville] tænde den snadde, han netop havde stoppet
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 313 1879)
  • [han] røgte skraatobak af en snadde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 379)
  • han dampet paa en snadde med en tilfredshet, som tydet paa en utvilsom helbred
     (Øvre Richter Frich De sorte gribbe (1914) 48)
  • virkelig fine snadder kunne ikke lages av annet enn røttene av en viss tresort som kun fantes på Corsica
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 89 1943)
  • jeg husker så godt at tobakken ble klissvåt, og snadda trakk så dårlig
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 14 1958)
dialektalt, om eldre forhold
 liten (ku)tann med trekantet krone, brukt i kutannspill
 | jf. snollert
SITAT
  • Maal og Minne 1918/133