Det Norske Akademis Ordbok

snatre

snatre 
verb
BØYNINGsnatret, snatret, snatring
preteritum
snatret
perfektum partisipp
snatret
verbalsubstantiv
snatring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sna`trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk snattra 'snadre'; jf. også snadre
BETYDNING OG BRUK
muntlig, om fugl
 snadre
SITATER
  • nede i hagen snatret noen fugler i skjul av løvverket på et av epletrærne
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 343 2009)
  • ender og fugler i forskjellige farger flyter forbi og rister på fjærene og snatrer
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
muntlig
 knitre
; sprake
; knake
SITAT
  • den lette snatringen fra brosteinene under hjulene
     (Pål Gerhard Olsen Rødt regn 74 1992)