smoking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; smokingen, smokinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
smokingen
ubestemt form flertall
smokinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[små:´kiŋ], [småo:´kiŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk smoking, forkortet form av smoking-jacket 'røykejakke (jakke som engelske herrer i 1890-årene bar når de samlet
seg i røykeværelset eller biljardværelset etter middagen)' (jf. røykejakke); betegnelsen viser
til at selskapsantrekket har utviklet seg fra denne jakken; betegelsen
mest brukt i engelsk for å gjengi fransk lån smoking, nåværende britisk-engelsk betegnelse
er dinner jacket (amerikansk-engelsk tuxedo)
BETYDNING OG BRUK
selskapsantrekk for menn, vanligvis svart, med jakke med
silkeslag, bukser med silkerender i sidene og plissert hvit skjorte og (svart) sløyfe, eventuelt også sterkt
utringet vest eller magebelte, brukt som mer formelt selskapsantrekk
enn mørk dress, mindre formelt enn galla
EKSEMPEL
-
antrekk smoking| angir en viss grad av formalitet mht. klesdrakten
SITATER
-
jeg klæder mig i smoking og gaar ned i spisesalen
-
de konservative politikere [tør ikke gå] paa restaurant i smoking … av frygt for at bli anset som udemokratiske
-
«Sjarmørantrekket» besto av smoking og gammer'ns floss og spaserstokk, også fra opphavet
-
innleid smoking med rosa magebelte(Hanne Andrea Kraugerud Halvt avmektig i lenestolen 23 2006)