Det Norske Akademis Ordbok

røykejakke

røykejakke 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTrøkejakke
BETYDNING OG BRUK
jakke (ofte med silkeslag og pyntet med broderi eller snorer) brukt av menn som bekvem fritidsjakke i hjemmet (opprinnelig når man skulle røyke)
SITATER
  • han er bare halvt påklædt, ingen vest, røkejakke, tøfler på nakne føtter
     (Helge Krog Blåpapiret 9 1928)
     | i sceneanvisning
  • hvorfor ikke ha et eget røykerom i huset, slik man hadde før i tiden. I velstående hjem hadde man dessuten røykejakke på seg
     (VG 29.10.1992/20)
  • iført hvit, gyllenklaffet altsax og en nattehimmel av en røykejakke inntok Ornette Coleman (67) Kongsberghallen i går
     (Dagbladet 06.07.1997/35)
  • [finansminister] Sigbjørn Johnsen er som en behagelig, gammel røykejakke. Det er noe komfortabelt og trygt med utstrålingen hans
     (Agderposten 03.03.2010/19)
  • jeg [ser] for meg faren min i det han kalte røkejakken sin. Fremdeles kjenner jeg et snev av flauhet over at han ikke sa røykejakka, men røkejakken. Ingen i blokka vår ville tatt det ordet i sin munn, men far hadde altså en røkejakke i burgunderrød cordfløyel
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 33–34 2022)