slyngning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; slyngningen, slyngninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slyngningen
ubestemt form flertall
slyngninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sly`ŋniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å slynge(s) eller
slynge seg
2
buktning (især av vei,
elv e.l.)
SITATER
-
[veien gikk] i krumning og slyngning nedover
-
Renas sølvbaand i dristige slyngninger
2.1
buktet linje eller skrifttrekk
| jf. snirkel
SITAT
-
[hun betraktet] de kjendte slyngninger [i navnetrekket]
2.2
slyngende, klatrende grener, skudd e.l.
SITAT
-
tjørnekrat og bringebærbuske skjød frem i yppige slyngninger