Det Norske Akademis Ordbok

buktning

buktning 
substantiv
BØYNINGen; buktningen, buktninger
UTTALE[bo`ktniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bukte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
krumning
; slyngning
; bukt
EKSEMPEL
  • elven går i buktninger bortover slettelandet
SITATER
  • tæt ved stien stod en mægtig gammel hængebirk, og krummede sine grene ud i dristige bugtninger
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 184)
  • [slangens] klogskab er træskhed, dens bugtninger gyser i kulden af al skabningens had
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 11)
  • det lange ovnsrøret vred seg i stive buktninger opp langs den sitronfarvede veggen
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 78 1952)
  • blandingsskogen går i buktninger langsetter en fjellrygg
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)