sluttsats substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI i denne betydningen jf. svensk slutsats BETYDNING OG BRUK 1 siste sats i et musikkstykke 2 litterært, sjelden konklusjon | jf. sats SITAT et intermezzo til den triumfale sluttsats (Elsbeth Wessel Wien 98 1999)
