slurpe
verb
MODERAT BOKMÅLslurpet, slurpet, slurping 
preteritum
slurpet
perfektum partisipp
slurpet
verbalsubstantiv
slurping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu`rpə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens fra nederlandsk slurpen; jf. middelnedertysk og middelnederlandsk slorpen, tysk schlürfen, schlurfen 'slurpe, drikke høylytt'
BETYDNING OG BRUK
suge hørbart i seg
SITATER
-
[lofotfiskerne] slurpet i sig en skvæt kaffe(Johan Bojer Samlede verker IV 49)
-
han slurpet ind den salte sjøbris
-
de smatter og slurper, kjakene glinser av fett(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
-
Karl, den ellers så pertentlige mannen, slurper når han drikker noe varmt(Helene Uri Hålke 7 2016)
-
[han] slurper i seg rykende kaffe(Ingeborg Arvola Kniven i ilden 341 2022)