slire
verb
BØYNINGslirte, slirt, sliring 
preteritum
slirte
perfektum partisipp
slirt
verbalsubstantiv
sliring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli:`rə]
ETYMOLOGI
trolig fra nedertysk sliren, nederlandsk slieren
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
skli
; gli
SITAT
-
bilene [vil] altid slire på glatte veidekker i fuktig vær(Tidens Tegn 1931/96/7/1)