slarve
verb
MODERAT BOKMÅLslarvet, slarvet, slarving 
preteritum
slarvet
perfektum partisipp
slarvet
verbalsubstantiv
slarving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sla`rvə]
ETYMOLOGI
beslektet med slarke
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
arbeide skjødesløst
| jf. slurve
UTTRYKK
slarve vekk/bort
søle, somle bort
-
slarve væk en vadsæk
2
være løsmunnet
; sladre
SITATER
-
[huskarene] slarvet om sit samkvem med kvindfolk
-
han kunne … stått bak disken og slarvet med kundene, sendt sladderen videre akkurat passe ondskapsfullt
-
skrukkeskinnene [de eldre lærerne] slarvet så mye at Eva Røknes sluttet og dro til Frankrike