rive
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; riven / riva, river 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
riven / riva
ubestemt form flertall
river
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:`və]
ETYMOLOGI
av norrønt hrífa
BETYDNING OG BRUK
redskap til å rake med,
som vanligvis består av et tverrstykke med tinder, festet på et skaft
SITATER
-
om sommeren var det hyrdinder og bønder, som stod paa muren med stav, rive eller ljaa i hænderne
-
Martin hørte faren raspe riva over tørt gras fra i fjor
-
den unge gartneren lente seg til riven sin
-
naboen støttet seg til en rive ved siden av et lite bål