sleive
verb
MODERAT BOKMÅLsleivet, sleivet, sleiving 
preteritum
sleivet
perfektum partisipp
sleivet
verbalsubstantiv
sleiving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slæi`və]
ETYMOLOGI
muligens beslektet med sleip
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
bevege seg klossete og slengende
; gå og slenge med føttene
; trampe i vei
SITATER
-
[hun] sleivet i altfor store kantskor
-
beina … gikk som om ingenting var, og sleivet mer enn de spradet(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
2
også overført
gli, skjene til siden
; slenge
EKSEMPEL
-
skiene sleivet i nedslaget
SITATER
-
se dagene sleive og gaa| gå sin skjeve gang
-
[gutten] la munnen til [munnspillet], letende etter samme låten, sleivet litt utafor til å begynne med, men så kom den
UTTRYKK
sleive bort i
tilfeldig, ved uvørenhet komme bort i (noe), i berøring
med (noe)
-
var de kommen indpaa ham [når det gjaldt troen og religionen], kunde de altids sleive bort i hans huslige forhold
3
utføre en bevegelse slengete, usikkert eller likegyldig
SITAT
-
jeg saa nok, hvordan du sleivet til [da du slo i spikeren]
4
overført
arbeide eller tale, skrive slurvete, uvørent (og ansvarsløst)
EKSEMPEL
-
sleive i vei med noe
SITAT
-
en mand som sleiver saa ubegavet og omtrentlig avsted i norsken
UTTRYKK
sleive av seg
rive av seg (på en sleivete
måte)
-
han sleivet av seg en tale(Dagbladet 1939/143/7/4)
5
SITAT
-
ekspeditrisen sleivet grønt nedover kjakene