slang
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; slangen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slangen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slæŋ:]
ETYMOLOGI
fra engelsk slang
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet, eller om eldre forhold
uformelt talespråk i lavere sosiale lag, især i byer
SITATER
-
et er sprog, et andet er dialekter, folkemaal, et tredje vulgærsnak, argot, slang
-
naar man opholder sig længere tid i utlandet hænder det ofte … at man plusselig længes hjem for bare at høre sproget, sproget som det bør tales og som det tales, jargon som poesi, sang som slang
2
språkvitenskap
(språk med) ord og uttrykksmåter som bryter med normalspråket
på en uhøytidelig, fantasifull og ofte provoserende måte (og som brukes
(eller har utspring) i en bestemt sosial gruppe)
EKSEMPLER
-
bruke slang
-
«spenn» for «penger», «snuten» for «politiet» og «kæbe» for «jente» er eksempler på slang
SITAT
-
den uhøytidelige omgangstonen [mellom lofferne] tilsa at man flettet inn massevis av slang og faguttrykk, slik at konversasjonen utelukkende ble forstått av de innvidde