argot
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; argoten, argoter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
argoten
ubestemt form flertall
argoter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[argå:´]
ETYMOLOGI
fra fransk argot, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
særspråk for forbrytere
og andre tvilsomme personer, særlig i Paris
; dagligdags språk som er farget av særspråk
SITATER
-
et er sprog, et andet er dialekter, folkemaal, et tredje vulgærsnak, argot, slang
-
et fransk Jeanne ikke forsto, rein argot, hurtig pariserslang beregnet på å dukke alle utenfor bygrensen, holde dem under