Det Norske Akademis Ordbok

sjargong

sjargong 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sjargongen, sjargonger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjargongen
ubestemt form flertall
sjargonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃargå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk jargon
BETYDNING OG BRUK
hverdagsspråklig ord, uttrykksform som er typisk for en viss gruppe mennesker (yrkesgruppe, aldersgruppe e.l.)
; gruppespråk med tilknytning til yrke, fag e.l.
 | jf. slang, argot, særspråk
EKSEMPLER
  • faglig sjargong
  • ungdommelig sjargong
SITATER
  • hver lille omgangskrets har sin lille jargon
     (Morgenbladet 1934/296/3/1)
  • jargon skifter fra generasjon til generasjon
     (Morgenbladet 1934/296/3/1)
  • med avvikende form
     
    med sin frekke, vittige, ondskapsfulle jorgong var han nr. en blant ungdommen i hagebyen
     (Torolf Elster Historien om Gottlob 154 1941)
  • sjargong og terminologi var typisk amerikofil
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 212 1991)
  • den interne sjargongen på sykehus, hvor en kan høre omtalt at de «fikk inn to blindtarmer og en hofte i løpet av natten»
     (Norges offentlige utredninger 1997:2/46)
  • [han] bruker den typiske sosialøkonomiske sjargongen for å prøve å skape et bilde av at Harlem Brundtland ikke har tilstrekkelig kjennskap til … økonomiske realiteter
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
  • hun har det tidens [dvs. 1930-årenes] sjargong kaller it eller sex appeal
     (Tore Rem Sin egen herre 42 2009)
  • disse rasistiske fordommene var, så vidt jeg har forstått, del av en rå, humoristisk sjargong fra sjømannstida
     (Steffen Kverneland En frivillig død 46 2018)