Det Norske Akademis Ordbok

særspråk

særspråk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd sær
BETYDNING OG BRUK
språkvariant brukt av personer med visse fellestrekk (f.eks. yrke, alder, kjønn)
 | til forskjell fra fellesspråk
SITAT
  • de forskjellige elitefeltene ’der oppe’ lukker seg inne med sine særspråk
     (Karin Sveen Klassereise 185 2000)