Det Norske Akademis Ordbok

slagsbror

slagsbror 
substantiv
UTTALE[sla´ks-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av slag og bror, grunnbetydning 'person som en stadig er ute og slåss (sammen) med'; jf. slagsmål
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 slåsskjempe
SITATER
  • o, din slagsbror! Du vil lægge mig i graven med din færd!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 16)
  • en berygtet slagsbror
     (Erik Lie Mirakeldoktoren 13–14 1922)
  • Kristen var sterk, men Jakop var navnspurt slagsbror, kjapp og dreven i alle slags knep og tak
     (Ingeborg Møller Vandringsmannen 94 1928)
  • den nazistiske kamporganisasjonen SA mønstret 300 000 slagsbrødre i 1932–33
     (Per Ole Johansen «Samfunnets pansrede neve» 51 1989)
  • overført
     
    en herlig slagsbror for alt nytt som grodde frem
     (Trond Berg Eriksen Freuds retorikk 24 1991)