Det Norske Akademis Ordbok

slagsmål

slagsmål 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd slag; annet ledd mål
BETYDNING OG BRUK
det å slåss (på tørre never)
; nevekamp
EKSEMPLER
  • komme i slagsmål
  • krangling og slagsmål
SITATER
  • i min Hurumstid var det en kroe, hvor der stundom vankede fylderie og slagsmaal
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 35)
  • hver søndagsaften avholdtes her dans, og ved siden herav diverterte den mindre behøvlede del av medlemmerne sig med slagsmaal
  • han hadde vært i slagsmål, hadde fått to harde slag på skulderen
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
  • ishavskarene satte hele byen på ende og kom i vilt slagsmål med politiet
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
muntlig
 (hissig) kamp, strid mellom uenige parter e.l.
EKSEMPLER
  • slagsmål mellom kritikerne
  • verbalt slagsmål
  • politiske slagsmål
SITATER