Det Norske Akademis Ordbok

sladre

sladre 
verb
BØYNINGsladret, sladret, sladring
UTTALE[sla`drə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk sladdern 'klaske, plaske; snakke', opprinnelig lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
føre en uforpliktende og vennskapelig samtale om dagligdagse emner
; skravle
; prate
SITATER
  • vi sade og sladred sammen i brogede tungemaal
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 108)
  • [hun] sitter med sit tevand og sladrer tiden ihjel
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 27 1923)
  • [jeg] sad og sladrede med vagtmanden
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 245)
  • det skulle ingen kunne si om henne, at Anna var av dem som sladra med tyende
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • vi satt ved farmors gamle teakbord og drakk og sladret og flirte og hørte på Bronski Beat
     (Tina Åmodt Den andre moren 179 2023)
1.1 
om fugl
 snadre
SITAT
2 
føre sladder om
; bakvaske
SITAT
  • [det er] fanden, som folk sladrer og baktaler!
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 49 1883)
3 
angi, røpe (ofte til overordnet) noe noen har gjort som kan medføre straff eller andre konsekvenser
EKSEMPEL
  • sladre til læreren om at noen har skulket timen
SITATER
  • jeg [skal] aldrig mere lyve, aldrig mere sladdre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 479)
  • det er ikke lov å kaste på stikka, men guttene vet at ingen kan se dem. Og ingen av jentene tør sladre
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • Ingeborg turde ikke slå henne over fingrene, for da sladret hun til mor
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • vi [samfunnsforskere] er profesjonelle fremmede som ikke dømmer og ikke sladrer
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Forskeres taushetsplikt og meldeplikt 51 2013)
UTTRYKK
sladre av skole
se skole
3.1 
overført
 røpe
; antyde
SITAT
  • [hennes øyne] sladrer noget om at der kanske alligevel kunde være en vulkan gjemt under [hennes kjølige vesen]
     (Arne Garborg Trætte Mænd 15 1891)