sladre
verb
MODERAT BOKMÅLsladret, sladret, sladring 
preteritum
sladret
perfektum partisipp
sladret
verbalsubstantiv
sladring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sla`drə]
ETYMOLOGI
fra nedertysk sladdern 'klaske, plaske; snakke', opprinnelig
lydord
BETYDNING OG BRUK
1
føre en uforpliktende og vennskapelig samtale om dagligdagse
emner
; skravle
; prate
SITATER
-
vi sade og sladred sammen i brogede tungemaal
-
[hun] sitter med sit tevand og sladrer tiden ihjel
-
[jeg] sad og sladrede med vagtmanden
-
det skulle ingen kunne si om henne, at Anna var av dem som sladra med tyende(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
-
vi satt ved farmors gamle teakbord og drakk og sladret og flirte og hørte på Bronski Beat(Tina Åmodt Den andre moren 179 2023)
2
føre sladder om
; bakvaske
SITATER
-
[det er] fanden, som folk sladrer og baktaler!
-
i et evolusjonshistorisk perspektiv kan sladringen ha hatt en viktig verdi fordi den hjalp oss med å forstå grensene for akseptable handlinger og hvordan vi skulle holde oss innenfor i gruppen vår(Fanny Duckert Kvinne 50+, hva nå? 192 2024)
3
angi, røpe (ofte til overordnet) noe noen har gjort som
kan medføre straff eller andre konsekvenser
EKSEMPEL
-
sladre til læreren om at noen har skulket timen
SITATER
-
jeg [skal] aldrig mere lyve, aldrig mere sladdre
-
det er ikke lov å kaste på stikka, men guttene vet at ingen kan se dem. Og ingen av jentene tør sladre
-
Ingeborg turde ikke slå henne over fingrene, for da sladret hun til mor
-
vi [samfunnsforskere] er profesjonelle fremmede som ikke dømmer og ikke sladrer(Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Forskeres taushetsplikt og meldeplikt 51 2013)
UTTRYKK
sladre av skole
se skole
3.1
overført
; antyde
SITAT
-
[hennes øyne] sladrer noget om at der kanske alligevel kunde være en vulkan gjemt under [hennes kjølige vesen]