Det Norske Akademis Ordbok

sladder

sladder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sladderen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sladderen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sla´d:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til sladre
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, nå sjelden
 samtale om løst og fast, om uviktige ting
; prat
; passiar
 | jf. faddersladder
SITAT
  • [han] kom og fik sig en sladder
     (Bernt Lie Mot Overmagt 204 1907)
2 
(spredning av) upålitelige opplysninger om andre, særlig om deres privatliv
EKSEMPEL
  • bringe sladder videre
SITATER
  • ikke tiendedelen var sandt af de rygter og den sladder, som kom i omløb
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 103 1877)
  • i nøytrum
     
    sladret gaar
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 238 1926)
  • sladderen – den mest uintelligente av alle menneskelige laster
     (Dagbladet 1940/45/6/4–5)
  • hun syntes han burde holde seg for god til å nære sladderen i området
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)