Det Norske Akademis Ordbok

skytter

skytter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skytteren, skyttere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skytteren
ubestemt form flertall
skyttere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃy`t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skytari, fra middelnedertysk *schutter; jf. skyte og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
person som driver med skyting
1.1 
medlem av skytterlag
2 
idrett, ballspill
 spiller som er dyktig til å skyte
3 
militærvesen
 soldat som bruker gevær som våpen
3.1 
mannskap som betjener kanon (skyts)
1 
person som driver med skyting
 | jf. bueskytter, skarpskytter, bjørneskytter, harpunskytter, hvalskytter, friskytter
EKSEMPEL
  • en god, dårlig skytter
1.1 
medlem av skytterlag
1.2 
jeger
SITATER
2 
idrett, ballspill
 spiller som er dyktig til å skyte
SITAT
  • VM i Sør-Korea ble en skuffelse… fordi vi manglet skyttere og strekspillere
     (Aftenposten 1990/558/25/8)
     | om håndball
3 
militærvesen
 soldat som bruker gevær som våpen
EKSEMPEL
  • liggende, knestående og stående skyttere
SITAT
  • de beste av kompaniets skyttere tok av og til et skudd på [jagerne] med antitankpatroner i geværet
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 241 1938)
3.1 
mannskap som betjener kanon (skyts)
 | jf. kanonskytter