Det Norske Akademis Ordbok

skytter

skytter 
substantiv
BØYNINGen; skytteren, skyttere
UTTALE[ʃy`t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skytari, fra middelnedertysk *schutter; jf. skyte og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som driver med skyting
EKSEMPEL
  • en god, dårlig skytter
1.1 
medlem av skytterlag
1.2 
SITATER
idrett, ballspill
 spiller som er dyktig til å skyte
SITAT
  • VM i Sør-Korea ble en skuffelse… fordi vi manglet skyttere og strekspillere
     (Aftenposten 1990/558/25/8)
     | om håndball
militærvesen
 soldat som bruker gevær som våpen
EKSEMPEL
  • liggende, knestående og stående skyttere
SITAT
  • de beste av kompaniets skyttere tok av og til et skudd på [jagerne] med antitankpatroner i geværet
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 241 1938)
3.1 
mannskap som betjener kanon (skyts)
 | jf. kanonskytter