skarpskytter - Det Norske Akademis ordbok

skarpskytter

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

etter nederlandsk scherpschutter og tysk Scharfschütz; jf. skarp

BETYDNING OG BRUK

militærvesen, om eldre forhold

spesialutdannet geværskytter som tjenestegjør i vanlig kompani eller i særegen avdeling

| jf. jeger

dyktig skytter

Sitér denne ordartikkelen