Det Norske Akademis Ordbok

skynding

skynding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃy`n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til skynde, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å skynde(s)
2 
sjelden, især i uttrykk med preposisjonen i
 påskyndet fart
; hast
SITATER
  • hjælpetropper skal afgå i al skynding
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 178 1873)
  • du hilste paa fler end mig, skjønt du i skyndingen saa det ej
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 175)