Det Norske Akademis Ordbok

skygge

Likt stavede oppslagsord
skygge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skyggen, skygger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skyggen
ubestemt form flertall
skygger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃy`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form skygge med -y- fra verbet skygge, av gammeldansk skuggæ, tilsvarer norrønt skuggi; jf. nynorsk og dialektalt skugge
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
ubelyst, mørkere felt begrenset av konturene av det som bryter lysstrømmen
1.1 
fysikk
 sone, område hvor lyd eller annen bølgebevegelse ikke når frem (på grunn av hindringer)
1.2 
overført
 noe uhåndgripelig, uvirkelig, flyktig eller illusorisk
; blendverk
; fantom
; illusjon
1.3 
overført
 mørkt, dystert preg, dyster tone eller stemning (forårsaket av sorg, bekymring, motgang)
2 
mørkere (skravert eller farget) felt
2.1 
mørkere parti, flekk i ansikt e.l.
2.1.1 
overført
 mørkt ansiktsuttrykk (av sorg, bekymring, misstemning, skuffelse)
3 
person som skygger
3.1 
slavisk, uadskillelig ledsager, etterligner, tilhenger e.l.
4 
magert, uttæret, blekt menneskelig vesen
4.1 
ussel levning eller avglans (av noe)
4.2 
gjenferd
; ånd
5 
især bibelspråk
 dekning
; varetekt
; vern
7 
skjerm, brem på hodeplagg
1 
ubelyst, mørkere felt begrenset av konturene av det som bryter lysstrømmen
 | jf. halvskygge, helskygge, kjerneskygge, slagskygge, skyggebilde
EKSEMPLER
  • spre, utbre skygge
  • mange planter trives best i skygge
  • termometeret viste 20 varmegrader i skyggen
  • følge noen som en skygge
     | tett (og med etterligning av alle bevegelser)
SITATER
  • himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det [treet]
     (Mark 4,32)
  • maanen var traadt ganske ind i jordens skygge
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 408)
  • dagen led, og skyggerne bleve lange
     (J.S. Welhaven Samlede verker I 140)
  • stille står den store skog med skygger
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 5 1870)
     | i måneskinn
  • skyggerne falder lange
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 61)
  • det er nok bedst jeg kommer hjem i skyggen under bræens bræm
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 73)
  • han fik holde sig i skyggen
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 89)
  • skogen slog lange skygger mot vest
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 179 1919)
  • skyggerne blev kortere eftersom solskiven steg
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 179 1919)
  • overført
     
    [man] drog ham frem fra skygge og glemsel og satte ham på den plads han fortjente
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 146 1923)
  • der glider skygger over landskapet av hastige skyer
     (Nils Kjær Siste epistler 133 1924)
  • inde og ute har skyggerne samlet sig tætte
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 2 1924)
  • dialektalt
     
    under berghamrene på vestsiden av Bygdin krøp skugger fram
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 7 1926)
  • stilt som skyggen steg han ned trinet
     (Carl Vestaberg Rev 12 1929)
  • selv i skyggen noterer man 30 celsius
     (Peter Bendow Med egen inngang 10 1933)
  • dialektalt
     
    kvinnfolk det var tuslinger som … skvatt for skuggen sin
     (Magnhild Haalke Åkfestet 79 1936)
  • så faller jeg hodestups ned i skyggen i det dype, fuktige gresset
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • skyggene deres var lange og magre og strakte seg hele veien bort til huset
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 63 2010)
  • hun ville helst sitte … i skyggen
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 100)
  • solen lyste fra baksiden og fikk hodene til sjåførene til å bli utdratte skygger på frontruten
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 129 2022)
UTTRYKK
dødens skygge(r)
især bibelspråk
 dødens, dødsrikets mørke
  • vandre gjennom dødens skygger
  • for dem som sad i dødens land og skygge, for dem er et lys oprundet
     (Matt 4,16; 2011: i dødsskyggens land)
kaste skygge på/over
1 
spre, utbre skygge på, over
  • alléens trær kastede lange, blaa skygger henover sneen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 182)
  • spøkefullt
     
    en Porsche 356 Speedster som var så rusten at den knapt kastet skygge, [ble] solgt for 350 000 kroner
     (abcnyheter.no 29.11.2013)
  • nesen … kastet skygge over det magre ansiktet
     (Lars Saabye Christensen Magnet 734 2015)
2 
overført
 stille i et ugunstig lys
  • [ting] som kaster skygge på min tidligere færd
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 138 1877)
  • han [hadde] skjult alt, hvad der i Abrahams øine kunde kaste den minste skygge over ham
     (Alexander L. Kielland Fortuna 282 1884)
  • krig eller rykter om krig kan jo kaste skygge over enhver bryllupsfest
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
løpe fra sin (egen) skygge
 | springe over sin egen skygge
overført
 prøve det umulige
sette/stille i skyggen
overført
 fordunkle, overstråle
  • hun [hadde] været saa meget stillet i skyggen af datteren
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 206 1882)
tre i skyggen
overført
 tre i bakgrunnen
  • de klassiske språk er trådt i skyggen for realfagene
1.1 
fysikk
 sone, område hvor lyd eller annen bølgebevegelse ikke når frem (på grunn av hindringer)
 | jf. radioskygge
1.2 
overført
 noe uhåndgripelig, uvirkelig, flyktig eller illusorisk
; blendverk
; fantom
; illusjon
EKSEMPLER
  • gripe etter en skygge
  • jage etter skygger
SITATER
  • som en skygge er våre dager på jorden
     (1 Krøn 29,15)
  • det er som å slåss med fantasifostre, – en kamp med skygger
     (Stein Ståle Åndemasken 228 1943)
1.3 
overført
 mørkt, dystert preg, dyster tone eller stemning (forårsaket av sorg, bekymring, motgang)
SITATER
  • i skyggen af mørke minner har du gåt og skræmt dig sælv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 99 1879)
  • tidsånden har kastet sine skygger både ind i mit husliv og over min embedsgerning
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 22 1886)
  • personifikasjon
     
    den eneste skygge var fru Christensen
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 40 1887)
     | den som formørker noens glede, ødelegger stemningen
  • det fulgte en stor, mørk skygge ved henne
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 91 2010)
2 
mørkere (skravert eller farget) felt
 | jf. skyggelegge
EKSEMPEL
  • legge skygger på en tegning
SITATER
  • et maleri med farver, med lys og skygge
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 136)
  • shining legges på motsatt side av skyggen og bidrar til at piecen lyser opp
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
UTTRYKK
fordele lys og skygge
se lys
2.1 
mørkere parti, flekk i ansikt e.l.
EKSEMPEL
  • ha blå skygger under øynene
SITAT
  • hun [passet] fint inn, med sine triste skygger om øynene og sine blasse blikk
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2.1.1 
overført
 mørkt ansiktsuttrykk (av sorg, bekymring, misstemning, skuffelse)
SITATER
  • der la sig en skygge over den gamle mands ansigt
     (Bernt Lie Mot Overmagt 174 1907)
  • skygger av bitterhet om mundvikene
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 6 1919)
3 
person som skygger
 | jf. skygge
3.1 
slavisk, uadskillelig ledsager, etterligner, tilhenger e.l.
SITAT
  • han var nu Gaius’ husven og «skygge»
     (Hans E. Kinck Guldalder 121 1920)
4 
magert, uttæret, blekt menneskelig vesen
SITATER
  • jf. boktittelen
     
    Av skyggernes slegt
     (Kristian Elster d.y. 1919)
     | person som er viet undergangen, bærer undergangen i seg
  • jeg møtte en gammel kvinde, en skygge, bøiet og sort
     (Arnulf Øverland Brød og vin 137 1924)
4.1 
ussel levning eller avglans (av noe)
EKSEMPLER
  • ha blitt en skygge av seg selv
  • en skygge av fordums herlighet
SITAT
  • mjøden farver fortidens skygge bleg
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 52)
4.2 
gjenferd
; ånd
SITATER
  • en flygtig skygge
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 231)
  • de lykkelige skygger kunne vandre i lummer halvdag ved de tause floder
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 139)
  • jeg følger dig til alle skyggers land
     (Henrik Ibsen Catilina 134 1875)
     | dødens skyggeland
  • din faders skygge kræver ingen blodhævn
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 306)
  • hos skygger var jeg i de dødes land
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 156 1924)
  • de døde var engang virkelige som vi, – imorgen er vi skygger som de
     (Samtiden 1928/493 A.W. Brøgger)
  • slik Dante møter de avdøde, er de foreløpig bare skygger
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 52)
5 
især bibelspråk
 dekning
; varetekt
; vern
SITATER
  • å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom
     (Fork 7,12; 2011: visdom gir vern slik sølv gir vern)
  • Herren er din skygge ved din høyre hånd
     (Sal 121,5)
6 
antydning
; snev
EKSEMPEL
  • det var ikke skygge av tvil
SITATER
  • lysenes Fader, hos hvilken er ikke forandring eller skygge af omskiftelse
     (Jak 1,17 eldre oversettelse; 2011: skiftende skygger)
  • Simon var blit en skygge blekere i ansigtet
     (Sigrid Undset Husfrue 491 1921)
UTTRYKK
skyggen av et smil
lite smil
; antydning til et smil
  • jf.
     
    «Det ved Gud, han kan,» svarede Clara uden skygge af smil
     (Alexander L. Kielland Fortuna 212 1884)
  • han ser på meg med skyggen av et smil
     (Tove Nilsen G for Georg 129 1997)
  • han nikket med skyggen av et smil om munnen
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
7 
skjerm, brem på hodeplagg
 | jf. hatteskygge, lueskygge
SITATER
  • en kasket med stiv fremstaaende skygge
     (Amalie Skram Samlede Værker II 83)
     | jf. kaskett
  • [han] må nesten legge hodet bakover for å kunne se ut under skyggen og møte blikket mitt
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)