Det Norske Akademis Ordbok

skvalpe

skvalpe 
verb
BØYNINGskvalpet, skvalpet, skvalping
UTTALE[skva`lpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med skvale, eller selvstendig lydord
BETYDNING OG BRUK
om væske
 være i gyngende bevegelse og plaske mot noe
EKSEMPLER
  • riste på spannet så melken skvalper
  • bølgene skvalpet mot baugen
SITATER
UTTRYKK
skvalpe over
skvalpe ut over kant eller bredd
  • hun trår sakte opp i karet, det skvalper over
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 27 1997)
1.1 
være i vuggende bevegelse i skvulpende vann, væske
SITATER
  • vinterisen fra ifjor lå og skvalpet i vatnet
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 36 1926)
  • en eftermiddag var vi blit kjede av at ligge og skvalpe inde ved land
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 125 1915)
  • overført
     
    saa sund som manden maatte bli med en slig livsanskuelse kunde han naturligvis ikke ligge og skvalpe i en roman
     (Erik Lie Arne Garborg 222 1914)
     | gi en rolig, langtrukken fremstilling
1.2 
presens partisipp
 
skvalpende
 sjelden, overført, brukt forsterkende
SITAT
  • skvalpende full av stolthet og selvfølelse viste jeg kortet [fra ambassadøren] til venninnene
     (Inger Hagerup Ut og søke tjeneste 65 1968)
frembringe skvulping
; plaske
EKSEMPLER
  • skvalpe i vannet
  • skvalpe med en bøtte i brønnen
muntlig, transitivt
 helle, skjenke uvørent
EKSEMPEL
  • skvalpe i kaffe
SITAT
  • jf.
     
    den som skal skape en ny duft, kan ikke bare skvalpe sammen de ingrediensene han i utgangspunktet mener skal være i den duften han har planlagt å lage
     (Anne Vindalen Duft 53 2002)