skvale - Det Norske Akademis ordbok

skvale

verb

MODERAT BOKMÅLskvalet, skvalet, skvaling

preteritum

skvalet

perfektum partisipp

skvalet

verbalsubstantiv

skvaling

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[skva:`lə]

ETYMOLOGI

beslektet med skylle og norrønt skola; jf. skuler

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

skvulpe

; sprute

SITATER

vatnet skvaler for stevnen

(Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 138 1926)
ørret slog skvalende efter Frivil

(Jacob B. Bull Jutulskaret 137 1909)
jeg holdt om koppen. Tyst. Jeg hørte slanten på bunnen skvale. Så tyst

(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)

1.1

renne i strømmer

; skylle

SITATER

de gik og taug og fulgte elven, som skvaled flomstor og sval i evje og strøm med sprættende buske langs elvedraget

(Jacob B. Bull Jutulskaret 61 1909)
en frossen tver-elv, som skvalet under sprød høstis

(Johan Falkberget Helleristninger 101 1916)
[regnet] skvalet bortefter helleplattingen

(Hans E. Kinck Kirken brænder 175 1917)
begge [elgene] svam lavt i vandet. Hvirvlerne skvalet over de lange mulene deres

(Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 70 1919)

plaske

SITAT