skuff
substantiv
UTTALE[skof:]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schūf, til schuven 'skubbe'; jf. tilsvarende dansk form skuffe; jf. norsk variantform skuffe (maskulinum eller
femininum)
BETYDNING OG BRUK
1
kasseformet del av møbel (til å skyve ut og inn)
| jf. pengeskuff, skrivebordsskuff
EKSEMPLER
-
trekke ut en skuff
-
en hemmelig skuff
-
rote i andres skuffer
SITATER
-
et gammelt skatol med skuffer i
-
[Agnes] åbner en skuffe og tager forskjellige ting frem
-
[Hedda] lukker pistolkassen ned i skuffen
-
nest øverste skuff i toalettkommoden
UTTRYKK
ta av skuffen
nå sjelden
stjele penger fra pengeskuff, kasse
-
fra den første dag, Tørres var hos Cornelius Knudsen, tog han af skuffen
1.1
sted hvor noe som ikke blir brukt, er plassert
SITATER
-
jeg tok fram gamle låtskisser som av en eller annen grunn hadde havnet i skuffen(Avisa Nordland 21.08.2020/24–25)
-
Flerbruksplanen for Oslomarka … ble lagt i skuffen av politikerne i 1981(Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 223 2021)
2
overført, med formen skuffe
; kvalitet
; kaliber
EKSEMPEL
-
av samme skuffe
UTTRYKK
av første skuffe
førsteklasses
-
en kjeltring av første skuffe
-
Gram var en gastronom af første skuffe, eller om man vil, af første rang
-
det [var] svært viktig for meg å dokumentere at jeg hadde vært en politimann av første skuffe
av verste skuffe
av verste sort
-
bladsmørere av verste skuffe(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 368 2010)
-
mobbere av verste skuffe(Jan Kjærstad Berge 308 2017)