Det Norske Akademis Ordbok

oppskrubbe

oppskrubbe 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 skrubbe opp
; skrubbe rift, hull (i, på)
SITATER
  • den annen [passasjer] var adskillig opskrubbet
     (Nationen 1933/162/3/2)
  • jeg [fallskjermhopperen] falt i et tre og ble noe oppskrubbet mens jeg klamret meg til kvistene
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 32 1949)
  • oppsvulmede lepper, og oppskrubba hender
     (Dag Solstad Roman 1987 256 1987)
  • Margot av Frankrike satt … oppskrubbet og forkommen
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 217 1989)