Det Norske Akademis Ordbok

skrivning

skrivning 
substantiv
BØYNINGen; skrivningen, skrivninger
UTTALE[skri:`vniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til skrive, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skrive
 | jf. avskrivning, omskrivning
2 
det å skrive, forfatte
 | jf. historieskrivning, sammenskrivning
SITATER
  • det ble vanskeligere å fortsette skrivningen hjemme – energien og arbeidslysten forsvant
     (Tordis Ørjasæter Menneskenes hjerter 73 1993)
  • [Nansen] lot Moes tanker om fornorsking og konstruksjon av ett fellesspråk være rettesnor for egen skrivning
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
3 
særlig skolevesen
 det å skrive som skolefag
 | jf. stilskrivning, rettskrivning
SITATER
  • Nils Petter var ikke sterk i skrivning
     (Elias Kræmmer Glade Borgere II 112 1895)
  • [det krevdes] gode ferdigheter i kristendom, lesning, skrivning og regning
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)