Det Norske Akademis Ordbok

rettskrivning

rettskrivning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Rechtschreibung, etter latin orthographia; jf. ortografi
BETYDNING OG BRUK
tradisjonell eller (offisielt) fastsatt skrivemåte for ordene i et språk
; norm for skrivemåte og bøyning
EKSEMPLER
  • norsk rettskrivning
  • bruke gammel rettskrivning
  • innføre ny rettskrivning
  • 1930-tallets rettskrivning
SITATER
  • inntil videre skal vi bare trykke [Bibelen] i nye rettskrivninger for å drepe magien i den
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 60 1957)
  • nå måtte jo dette Språkrådet som etter Vogtkomitéens forslag hadde avløst den famøse Språknemnda, endelig komme med sitt lenge ventede vedtak om liberalisering av rettskrivningen
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 247 1989)
stavemåte som brukes av en person eller som er typisk for et tidsrom
EKSEMPLER
  • Dag Solstads rettskrivning i 1980-årene
  • Ibsen forandret rettskrivning etter det skandinaviske rettskrivningsmøtet i 1869