Det Norske Akademis Ordbok

skrikhals

skrikhals 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd hals
BETYDNING OG BRUK
menneske eller dyr som stadig skriker, som har høy, skjærende stemme
SITATER
  • saa lægger han sin gut paa bedstemoders arm; strax skrighalsen tier
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 313)
  • Thomas Ryers bedøvelsesmidler lukker nok munden paa den værste skrighals
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/29 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • alle barnesullene med sin byssende voggetone har roet så mangen liten skrikhals
     (Karen Grude Koht Barna våre 91 1929)
  • tjelden, den rødnebbede skrikhalsen
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
     | jf. tjeld
1.1 
spøkefullt
 baby
SITAT
overført
 person som uttaler seg mye og voldsomt, som tiltrekker seg mye oppmerksomhet i debatter o.l.
SITATER
  • den overvektige skrikhalsen Geir Landstad
     (Torgrim Eggen Gjeld 41 1992)
  • [klientene] tror at det lønner seg å ha en av de derre skrikhalsene som journalistene kaller kjendisadvokater [som forsvarer]
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)