skriker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skrikeren, skrikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skrikeren
ubestemt form flertall
skrikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skri:`kər]
BETYDNING OG BRUK
1
en som skriker, særlig skrikende spedbarn
; skrikerunge
SITATER
-
denne lille skriger … vrælede i, akkurat naar det selv anstod ham
-
dialektaltskrikar(Johan Bojer Samlede verker IV 21)
2
overført
person som taler, agiterer for en sak på en måte som tiltrekker
seg mye oppmerksomhet
; høyrøstet talsperson eller aktivist
; skråler