Det Norske Akademis Ordbok

vræl

vræl 
substantiv
UTTALE[vræ:L]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til vræle
BETYDNING OG BRUK
det å vræle
; vræling
SITATER
  • vræl af drukne folk fra vejgrøfterne
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 93 1892)
  • hvad er det for vræl? Slagtes der grise derude?
     (Sfinx Vi og Voreses 72 1899)
  • gutten [utstøtte] et vræl og lagde paa sprang
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 103 1900)
  • det raa og brustne vræl møtte ham i døren
     (Sigrid Undset Husfrue 92 1921)
  • de [hørte] vræl og hyl
     (Sigrid Undset Kransen 105 1920)
  • indefra lød der sang og vræl
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 95 1923)
  • motorlarmen blir et vrél, for gassen trås helt inn!
     (Leif S. Rode – men det steg en grotid 33 1945)
  • de hese, grufulle vrælene kommer støtvise fra sirenen på taket
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • den vakre spedbarnsmunnen hennes ble forvrengt i et vræl
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)