skreppe
substantiv
BØYNINGen; skreppen, skrepper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skreppen
ubestemt form flertall
skrepper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skre`p:ə]
ETYMOLOGI
trolig til skreppe (verb);
betegnelsen viser muligens til at planten har vært brukt som hostesaft
eller til lyden av regn mot plantens blad, jf. dansk skræppe, svensk skräppa
BETYDNING OG BRUK