Det Norske Akademis Ordbok

skrangle

Likt stavede oppslagsord
skrangle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskranglet, skranglet, skrangling
preteritum
skranglet
perfektum partisipp
skranglet
verbalsubstantiv
skrangling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skra`ŋlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig lydord; jf. skrangle
BETYDNING OG BRUK
1 
om løse gjenstander eller om gjenstand med løse deler
 (ved bevegelse) gi gjentatt klirrende, klaprende lyd
; rangle
; skrakle
SITATER
  • skuten [fikk] pludselig en sterk tryk, så alting skrangled om bord
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 487 1897)
  • [riven] skranglet i tindene
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 63 1917)
  • det knaste og skranglet av glas
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 63)
  • viftereimer som var i ferd med å ryke, støtfangere som skranglet, lydpotter som brølte
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
  • vi [bandet] skulle spille så tennene skrangla i kjeften på dem
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
1.1 
om person
 (under utførelsen av noe annet) frembringe gjentatt klirrende, klaprende lyd
UTTRYKK
skrangle med
klirre med
; rasle med
  • hun skrangler med blikk-korkene i lommene
     (Gunnar Larsen Bull 229 1938)
  • han tar opp bestilling på brus fra de mindreårige, avviser blankt myntene Rune skrangler med. – På huset, sier han
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
skrangle sammen
(ved felles bidrag) skaffe til veie (penger)
  • julaften skranglet vi sammen til en ekstra flott middag
     (Ben Horne Fredløs landsmann 14 1933)
  • skrangle sammen nok til husleia
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
skrangle til seg
kare sammen (penger)
; tjene
  • litt ved- og tømmerhugst driver [strandsitterne] og; noen stakkars skillinger skrangler de da til sig
     (Carl Vestaberg Rev 6 1929)
2 
muntlig
 bevege seg, kjøre med gjentatt klirrende, klaprende lyd (på dårlig vei eller med usselt kjøretøy)
SITATER
  • ligge og skrangle i veiene
     (Hans Aanrud Fortællinger II 36 1923)
  • trikken skranglet forbi
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 317 1987)
  • et par guttunger på sykkel skranglet forbi oppover bakken
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • [jeg] trekker i snora så persiennen skrangler nedover vinduet
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • heisen skranglet opp til niende [etasje]
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)