skrangle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skranglen, skrangler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skranglen
ubestemt form flertall
skrangler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skra`ŋlə]
ETYMOLOGI
til skrangle (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
ting (f.eks. leketøy) til å skrangle med
| jf. rangle
SITATER
-
jf.en dag skal du kaste fra deg skranglen av tomme ord
-
[hun] plukker opp to skrangler fra ei hylle, ei stor og ei lita skrangle som hun holder i hver sin hånd(Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
2
muntlig
skrøpelig gjenstand
| jf. skranglekasse
SITAT
-
«Du har bil,» sa Rikke … «Den skrangla er ikke min!»(Ulf Gleditsch Teenage til tusen 77 1958)