Det Norske Akademis Ordbok

"skille i"

13 treff

  • blindtype

    substantiv type (uten preg), som er kortere enn andre typer og tjener til skille i teksten jf. blind, gefirt ...
  • mestergrad

    substantiv tredje grad innenfor en frimurerlosje, oppnådd (høyt) dyktighetsnivå innenfor en bestemt kampsport (især som en måte å skille i dyktighet mellom ...
  • tidsskjell

    substantiv skille i tiden jf. skjellsettende ...
  • etterpåklok

    adjektiv som etterpå innser eller mener å innse hva som skulle ha vært gjort eller sagt ...
  • målprotokoll

    substantiv (tenkt) protokoll hvor scoringene i en kamp føres inn, registreres jf. målscore ...
  • klasseskille

    substantiv (skarpt) skille (i levevilkår) mellom sosiale klasser ...
  • filmhistorie

    substantiv (studiet av) filmmediets historie og utvikling, (litterært eller filmatisk) verk som behandler filmhistorien historie, fortelling i film ...
  • fortløpende

    adjektiv som fortsetter uten å være avbrutt av andre elementer eller sammenstykket av flere deler, som fortsetter i sammenheng, uten avbrytelse ...
  • tilsvarende

    adjektiv som har sitt motstykke i noe nettopp nevnt eller underforstått, av samme grad som det foran nevnte ...
  • løsne

    verb (begynne å) bli løs, (begynne å) bli løs ta opp, skille i sammenføyning, gjøre (tak, grep) løsere, få til å gå opp i f...
  • dele

    verb skille i to eller flere stykker, enkeltdeler, danne eller sette skille (mellom), skjelne, skille seg, splitte, dividere, som ikke er samlet (ordne, skille, stykke opp i deler for s&ar...
  • passere

    verb gå, ferdes over, på, bevege seg forbi, kjøre forbi et annet kjøretøy uten å ha skiftet kjørefelt, gå, dra forbi, ha sin tras&eacut...
  • skille

    verb fjerne, løsne (noe fra noe), løsne, (ved fordeling, sortering) fjerne fra hverandre oppløse (følge e.l.), miste sin ensartede konsistens (især slik a...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt