sjøbrekning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd brekning
BETYDNING OG BRUK
1
det at sjøen brekker,
bryter
2
sjø, bølge som bryter
; brott
SITATER
-
manden ved ratten … havde bundet et toug om livet for ikke at blive skyllet overbord i søbrækningerne
-
hans graa øjne skjød af og til et eget snart blik, der rimeligvis hidhørte fra hans stadige livsvane at spejde ud i sjøbrækningen