Det Norske Akademis Ordbok

sjenanse

sjenanse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sjenansen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjenansen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃena´ŋsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til sjenere etter mønster av ord som assuranse, leveranse, konkurranse o.l.
BETYDNING OG BRUK
1 
det å sjenere seg
; sjenerthet
EKSEMPEL
  • overvinne sin sjenanse
SITATER
  • i hendes miner og væsen var der en blanding af fortrolighed og genance
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 13)
  • uden genance kunde [han] bære sin ’pidskeparyk … paa trods af alle skiftende moders befalinger
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 7 1916)
  • kluntete sjenanse etter et langt fravær
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 253 1988)
  • kvinnene kledde av seg uten sjenanse, gikk så ut i vannet
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
  • helt fra ungdommen har jeg … følt en plagsom sjenanse
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 15 1990)
  • jf. romantittelen
     
    Genanse og verdighet
     (Dag Solstad 1994)
  • Elias Rukla [ble] stiv av genanse
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 47 1994)
2 
gêne
; uleilighet
; ulempe
; bry
EKSEMPEL
  • være til sjenanse for noen
SITATER
  • det var til skade for samfunnet og til sjenanse for den vanlige mann og kvinne
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • [han valgte å] legge puta over hodet i håp om at snorkingen hans ikke ville være til sjenanse
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)